Bienvenue en France !

Da er jeg endelig fremme i Lamath etter en lang og faktisk ganske morsom tur til Øst-Frankrike!

I morges tok jeg farvel med familien min, noe som var veldig rart, spesielt med tanke på at jeg ikke får se dem igjen på ganske lenge. 10 måneder, med mindre de kommer og besøker meg mens jeg er her nede.

På Gardermoen, etter å ha sagt hade til pappa, ble jeg veldig overrasket!
Gjett hvem jeg møtte på flyplassen (?!)

Henrike som jeg og mine venner fra franskklassen kjenner ganske godt etter utvekslingen som er mellom Lillehammer VGS og Lycée Pierre Corneille i Rouen.
Jeg var redd for at jeg skulle sitte alene og kjede meg, men så ut av intet dukket det altså opp ei blid tysk jente som holdt meg med selskap hele veien til Charles de Gaulle !

I tillegg til å treffe Henrike igjen, (som forøvrig sa at jeg måtte besøke henne og de andre i Rouen mens jeg er her nede), møtte jeg Jean, en norsk gutt som også skulle til La Rochelle i Vest-Frankrike (med EF).
Dermed hadde jeg plutselig to stykker å prate med, inntil vi måtte si farvel i Paris.

Dette var dóg ikke de siste jeg skulle møte. Etter å ha blitt tatt imot av en EF-representant, ble jeg kjent med ei australsk jente som skulle til nesten samme sted som meg (ikke samme skole). Jeg og henne snakket masse sammen på engelsk (!), i tillegg til å snakke fransk med den veldig hjelpsomme og vennlige EF-representanten som hjalp oss å skifte linjer på métroen og diverese tog helt til vi kom frem til TGV'en som skulle føre oss til Nancy.

Nancy var heldigvis det nest siste stedet jeg måtte skifte transportmiddel idag, gikk litt forvirret rundt på Gare de Nancy, helt til jeg fant frem til linjen som kjørte mot Lunéville, hvor jeg ville bli hentet av vertsforeldrene mine.

Et ganske langt innlegg er stadig ikke over!
På perrongen i Lunéville sto Myriam (vertsmoren min og tok meg imot, kyss på kinnene, såklart). Hun tok meg med 50 meter videre, hvor Bernard (vertsfaren) ventet på oss. Da vi hadde snakket litt sammen, og presentert oss for hverandre (på en liten blanding av engelsk og fransk) insisterte de på at jeg måtte ringe til mamma og si at alt var i orden, de kjørte meg dermed til frisørsalongen som Myriam eier, før jeg ble vist rundt i Lunéville, hvor jeg blant annet fikk se skolen jeg skal gå på!

Nå sitter jeg vel inne på mitt nye rom i Lamath. Vertsfamilien er veldig hyggelig, og Louis (vertsbroren), som kom hjem samtidig som oss har vist meg rundt i huset og fikset internett på pc'en min!
Snart er det middag, og etter hva jeg har skjønt så skal vi spise en lokal spesialitet, en form for potetkake, jeg gleder meg!

Á la prochain!